cardigan.no / Guider / Lusekofte: historie, kjennetegn og hvordan du strikker en

Strikketradisjon

Lusekofte: historie, kjennetegn og hvordan du strikker en

Lusekofta er en tradisjonell norsk strikkegenser fra Setesdal, kjent fra 1800-tallet. Den har små, spredte prikker kalt lus, mønsterborder over skuldre og ermer, og i eldre utgaver broderte kanter og spenner i tinn eller sølv. Den strikkes i to farger, opprinnelig svart og hvitt.

Slik planlegger du din egen lusekofte

  1. Velg garn

    Velg et tynt, ubehandlet ullgarn i to kontrastfarger. Ubehandlet ull tåler å bli klippet opp til armhull, superwash gjør det dårligere.

  2. Strikk en mønsterprøve rundt

    Strikk en prøve med lus og en bord rundt på rundpinne, minst 15 cm bred. Mønsterstrikk blir fastere enn ensfarget, så prøven må være i mønster.

  3. Regn ut maskeantallet

    Ta brystvidden pluss bevegelsesvidde, gang med maskene per cm, og juster til et tall som går opp i mønsterrapporten.

  4. Strikk bolen rundt

    Strikk bolen som et rør opp til skuldrene, med markører der armhullene skal klippes.

  5. Sikre og klipp armhullene

    Sy eller hekle to rader på hver side av klippelinjen, og klipp opp. Mål åpningen etter ermets vidde øverst.

  6. Strikk og sett inn ermene

    Strikk ermene rundt nedenfra, og sy dem inn i armhullene. Avslutt med halskant og eventuelt spenner.

Hva er en lusekofte?

En lusekofte er en tofarget mønstergenser med små enkeltmasker i kontrastfarge spredt over et ensfarget felt. Disse små prikkene er «lusene» som har gitt plagget navnet. Over bryst, skuldre og ermer sitter bredere mønsterborder, ofte med kors, stjerner og rosemotiver. Ordet kofte brukes på norsk både om gensere og jakker, og i dag finnes lusekofta i begge varianter, til dame, herre og barn.

Hvor kommer lusekofta fra?

Lusekofta regnes som et plagg fra Setesdal, og den er kjent derfra på 1800-tallet. Der var den en del av den tradisjonelle klesdrakten, og den regnes for å ha vært et typisk mannsplagg. De eldste kjente koftene var strikket i svart og hvitt, ofte med en mørk bunn og hvite lus.

Utover 1900-tallet spredte lusekofta seg langt utenfor dalen. Den ble et vanlig plagg i hele landet, ikke minst på ski og på tur, og for mange i dag er den nærmest et symbol på norsk strikketradisjon. Etter hvert kom det nye fargekombinasjoner og mange lokale og moderne varianter. Mye av det vi kaller lusekofte i dag, er altså tolkninger av den eldre setesdalskofta, ikke kopier av den.

Om historien. Klesdrakt og strikk har sjelden skriftlige kilder, og mye av det som fortelles, bygger på bevarte plagg og muntlig tradisjon. Vil du vite mer om enkeltdetaljer, er lokale museer og bygdetunsamlinger de beste stedene å lete.

Hva kjennetegner en lusekofte?

  • Lus: enkeltmasker i kontrastfarge, satt i et forskjøvet mønster, for eksempel én lus for hver 4. til 6. maske og forskjøvet annenhver gang.
  • Border: bredere tofargede mønsterbord, særlig over bryst og skuldre, nederst på ermene og ofte øverst på ermene.
  • Hvit nederdel: i eldre setesdalskofter var den nederste delen av bolen ofte hvit og uten mønster. Den vanlige forklaringen er at den uansett ble gjemt i høye bukser.
  • Krotasaum: broderte kanter på klede, typisk for Setesdal, ble i eldre kofter sydd på rundt halsåpningen og ermekantene.
  • Tinnspenner: halsåpningen ble gjerne lukket med spenner eller hekter i tinn eller sølv. På jakker er spennene ofte flyttet ned langs hele forstykket.
  • Rett armhull: bolen strikkes rundt som et rør, og armhullene klippes opp etterpå. Ermene sys inn i rette armhull.

Kan jeg strikke en lusekofte selv?

Ja, og den er et fint første prosjekt i mønsterstrikk, fordi lusene er rolige å strikke. Du strikker bare med to farger på samme omgang, og i lusefeltet bærer du kontrastfargen med deg over 3 til 5 masker om gangen. Det er korte trådsprang som sjelden må fanges. I bordene kan trådspranget bli lengre. Da fanger du tråden, slik det er forklart på siden om å strikke med to farger.

Tradisjonelle lusekofter er strikket i tynt garn, ofte med 26 til 32 masker på 10 cm. Det tar tid, men gir et tett og varmt plagg. Vil du strikke raskere, kan du velge et middels tykt ullgarn og pinne 4 mm. Da blir mønstrene større, og du må kanskje forenkle bordene.

Hvordan regner jeg ut maskeantallet?

Ta utgangspunkt i ønsket ferdig brystvidde. Se siden om å ta mål til genser for hvor mye du bør legge til kroppsmålet.

Regneeksempel. Ferdig brystvidde 108 cm og strikkefasthet 28 masker på 10 cm gir 108 x 2,8 = 302 masker. Har mønsteret en rapport på 6 masker, justerer du til 300 eller 306 masker. 300 delt på 6 er 50 rapporter rundt, og mønsteret går opp uten skjøt. Fastheten måler du på en mønsterprøve med strikkefasthetskalkulatoren.

Har bordene og lusefeltet ulik rapport, velger vi et maskeantall som går opp i begge, eller vi øker og feller noen masker jevnt fordelt i overgangen.

Hvordan klipper jeg armhull i lusekofta?

Strikk bolen rundt helt opp, og marker hvor armhullene skal være, rett ned fra skulderen på hver side. Sikre med to rader maskinsøm eller heklede masker på hver side av midtlinjen, og klipp mellom dem. Ubehandlet ull filtrer seg litt i kanten og holder godt. Se klippe opp strikketøy for hele fremgangsmåten, og sette inn ermer for hvordan du syr ermet fast. Skal du ha jakke, klippes forstykket opp på samme måte, og stolpene plukkes opp etterpå.

Feil vi ser ofte

  • Mønsteret trekker seg sammen. Trådsprangene er for stramme. Spre maskene ut på høyre pinne før du skifter farge, og strikk mønsterpartiet på en pinne et halvt nummer tykkere enn ensfarget del.
  • Lusene ligger ikke rett. Tell fra en markør ved hver rapport. En feil lus synes sjelden på avstand, men en hel rad som har forskjøvet seg, gjør det.
  • Hakk i mønsteret der omgangen starter. Legg omgangsskiftet midt under armen, der det skjules av ermet, eller bruk teknikkene på siden om å strikke mønster uten hakk.
  • Feil lesing av diagrammet. Mønsterdiagrammer leses fra høyre mot venstre når du strikker rundt. Se lese strikkediagram.

Liker du stilen, er mariusgenseren en nær slektning fra 1900-tallet med de samme byggesteinene, men andre farger og mønstre.

Spørsmål og svar

Det folk lurer på

Hva er en lusekofte?

En lusekofte er en tradisjonell norsk tofarget strikkegenser eller jakke fra Setesdal. Den har små, spredte prikker i kontrastfarge, kalt lus, og bredere mønsterborder over skuldre og ermer. Eldre kofter hadde også broderte kanter og spenner i tinn eller sølv.

Hvorfor heter det lusekofte?

Navnet kommer av de små, enkeltstående prikkene i kontrastfarge som er spredt over koftas ensfargede felt. Prikkene kalles lus, og har gitt plagget navnet.

Hvor kommer lusekofta fra?

Lusekofta regnes som et plagg fra Setesdal, og den er kjent derfra på 1800-tallet. Utover 1900-tallet ble den populær i hele Norge og er i dag et av de mest kjente norske strikkeplaggene.

Er lusekofte vanskelig å strikke?

Lusekofta er et godt første prosjekt i mønsterstrikk, fordi lusefeltet har korte trådsprang og bare to farger per omgang. Bordene krever litt mer, og armhullene klippes vanligvis opp. Med en mønsterprøve og riktig maskeantall går det fint.

Hvilket garn bruker man til lusekofte?

Tradisjonelt brukes tynt, ubehandlet ullgarn i to kontrastfarger, ofte med 26 til 32 masker på 10 cm. Ubehandlet ull er best hvis armhullene skal klippes opp, fordi den filtrer seg litt og holder kanten sammen.